I dag kom jeg over masteroppgaven Maria Syrtveit skrev om kyststi i mai 2024 ved NMBU. Den har tittelen: Betydningen av kyststier i et folkehelseperspektiv En kvalitativ studie med fokus på opplevelser og bruk. Hun tar utgangspunkt i to problemstillinger:
- Hvordan kan ferdsel langs kyststier ha betydning for brukernes helse og livskvalitet?
- Hva kan oppleves som barrierer for bruk og rekreasjon?
I konklusjonen skriver hun blant annet:
Tilgjengelighet viste seg å være en sentral faktor for hvorvidt kyststien ble tatt i bruk, hvor utbygging i området ble identifisert som en fremtredende barriere for brukernes rekreasjonsopplevelser.
Merking av kyststien er svært viktig for tilgjengelighet, og kan også være med på å gjøre det vanskeligere å bygge ned kystlinjen. I Kristiansand har vi hatt «mulig kyststi» i planverket siden 80-tallet. Det ble riktignok merket en strekning på begynnelsen av 90-tallet, men denne er ikke vedlikeholdt. I fjor ble det merket ca 4 km offisiell kyststi mellom Kuholmsbukta – Kongsgårdbukta. Det er søkt om midler til å forlenge denne videre østover (mot Hamresanden), og for en ny strekning fra Tangen til Møvik. Inntil videre er det kommunen som har ansvaret for alt, men flere aktører er i ferd med å komme på banen. Både Bydelsrådet i Vågsbygd og DNT Sør har vist interesse for kyststi i kommunen.