Masteroppgave

I fjor avleverte Sigrid Lyslo Wilhelmsen en masteroppgave om kyststi i faget By- og regionplanlegging ved fakultet for landskap og samfunn. Dette er ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tittelen på oppgaven er «Kystnært nok? Konflikter, samarbeid og ulike erfaringer knyttet til kyststier i fire kommuner.« (PDF)

CHRISTIANHOLM FESTNING: Både den offisielle og de uoffisielle kyststien i Kristiansand går forbi denne festningen i sentrum av kristiansand. Her fotografert i magisk blålys på høsten. Foto: Lars Verket

Vi har ikke lest hele oppgaven enda, men spredd linken litt rundt. Dessverre er alle kommunene hun har sett på langs Oslofjorden, men problemstillingene er jo de samme. Så det må helt klart være en overføringsverdi her i Kristiansand og andre steder i Norge. Kommunene hun har sett på har forskjellig praksis når det kommer til merking. Noen gjør det selv, og andre «samskaper». Hun skriver i «Avsluttende betraktning» (s. 74-75):

Det varierer hvorvidt kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke i arbeidet med kyststier. I Ås og Frogn er det et bredt samarbeid, mens det i Vestby og Nordre Follo ikke er et samarbeid mellom kommunen og turlaget om kyststien. Det kan trekkes paralleller mellom samarbeidet mellom kommunene og friluftsorganisasjonene og i hvor stor grad de har lykkes med kyststiarbeidet. I Ås og Frogn, der de har hatt et godt samarbeid, og i stor grad gitt alt ansvaret til turlaget, har de kommet langt eller er ferdige med arbeidet. Turlaget har gjennomføringsevne og mange ildsjeler som bidrar, samt er de i mindre grad bundet av byraåkratiske prosesser. De har derimot i mindre grad inngått avtaler med grunneiere, og som de selv trekker frem har de ikke ønsket å skape konflikt eller få bistand av kommunen til å bruke sterkere virkemidler som inngrepsløyven. Som en konsekvens kan kyststiens trase ha blitt preget av enkelte grunneiere som ikke har ønsket kyststien velkommen, noe turlagene i stor grad har etterkommet. Dette er noe det i retrospekt kan tenkes kunne vært gjort annerledes dersom kommunen hadde hatt en større posisjon i arbeidet. Derimot ser man det motsatte i Vestby kommune, der kommunen sto for merkingen og var opptatt av a fullføre prosjektet. Også her ble minste motstands vei i flere tilfeller valgt, og kyststien går langt unna kysten flere steder.

I fjor ble det merket fra Kuholmsbukta til Kongsgårdbukta i Kristiansand kommune. En strekning på 4,5 kilometer der hele stien går i områder kommunen har full kontroll. Så blir det spennende å se hva som er «Kystnært nok» i resten av traséen. Virker som det foreligger planer om både Tangen – Møvig og Kongsgårdbukta – Hamresanden. Følg med!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *